Heisann og GOD JUL fra Commons Drive, Orlando, Florida, USA.
Vel fremme og hjertelig gjenforent med Ida Kristine og hennes nye hverdag her i Orlando. Drøye tre timer med fly, og jeg har skiftet miljø og kultur totalt. Helt utrolig. På vei over ble jeg mistenkeliggjort og offer for de merkeligste spørsmål av den grunn at jeg bor i Guatemala for øyeblikket. Hvorfor var jeg egentlig i Guatemala da!? Har jeg dyrket noen "sjeldne planter eller buskevekster" pa guatemalske gårder!? Hm. På flyplassen i Orlando ventet tre søte jenter, hvorav Ida kom byksende mot meg som en liten geitebukk. Jeg klemte den store boblejakka og vi delte en salt tåre. Kan bare forestille meg hvor overveldende det blir å se "alle" igjen... Eller bare mamma og Runar i februar. Fint blir det, i alle fall.
Vi kjørte av gårde i vår hvite, "snertne" leiebil og kruset langs de brede, amerikanske veiene. Bilen skal vi ha så lenge jeg er her, en nødvendighet om vi ønsker å oppleve noe av nevnverdig grad. Kollektiv transport er nemlig et fremmed begrep i Amerika, og det å bruke bein til annet enn gasspedalen er ukjent virksomhet. Avstandene mellom a og b er uansett for store til både amerikanske crocks og norske gore-tex, da tatt i betraktning av det ikke eksiterer hverken gangfelt eller fortau. Stakkars folk, her oppfordres man nærmest til inaktivitet (=fedme) og forurensing. Ser en klar kulturforskjell her fra Guatemala der folket sliter seg oppover bakke etter bakke med digre lass ved på den spede ryggen eller ganske enkelt bybildet: Det ER mennesker i gatene under den åpne himmel. Her lever man i husboksen og når man forflytter seg til kjøpesenterboksen eller andre venners bokser så bruker man bilboksen... Å leve livet sitt i en boks er å leve et fattig liv. (MEN - jeg generaliserer ikke hele dette kontintet, og vet at Florida står litt i særstilling bosatt at pensjonister med sokker i sandalene, Disney World-fantaster og solslikkere...)
Nå har jeg snart vært her en uke, og jeg må si at tiden har gått rasende fort (som alltid). Dette er nok mye grunnet av at jeg har fått dirkete innpass i en hverdag her, Ida og hennes venner sin hverdag, og dette gjør at dagene mine er ganske normale og ikke SÅ ferie-aktige fullstappet med ting-vi-må-se og ting-vi-må-gjøre. Vi har god tid, og tar det med knusende ro. Dessuten har ikke Orlando 1000 severdigheter, og det er bedre å fordele dem som finnes utover mine tre uker her. Et shoppingmall den ene dagen, "lagersalg" den andre, en Disneypark den neste, en fest kanskje.. Hittil har vi besøkt både Epcot, den største parken av de fire parkene her som norske paviljongen befinner seg i, samt Magic Kingdom med det berømte Disney-slottet som hovedattraksjon. Epcot er Ida arbeidsplass. Her jobber hun i skrivende stund pa "Kringla-bakeri" (!) der hun rusler rundt i bunad, steker vafler og selger...ja...kringler. Over nyttår venter jobb som servitør på den norske restauranten, og der vanker lomfuller av tips på enden av en arbeidsdag. Fyrverkeriet i Epcot er usedvanlig flott med rytmisk samspill til musikk og lysshow, samt en jordklode i bevegelse på den kunstige sjøen. Minnene fra jeg var her i år 2000 med pappa og Andreas er med meg hele tiden, jeg husker mye mer enn jeg trodde. Alt fra Minnie Mus-hårbørsten jeg kjøpte, sjokolade Epcot-kula med riskrem pappa spiste i "Norge" og pepperkaken jeg kunne male på, de gigantiske hamburgerne tenårings-Andreas fikk i seg, aircondition, grusomme Disney World-uniformer og gråtende unger som har gått seg bort. Alt er her fortsatt. Hadde bare ikke trodd jeg kom til å se det igjen - men her er jeg! Hihi.
Det er jul også pa "andre siden av dammen". Norsk jul. Det norske miljøet her er heller stort med mange Disney-arbeidere fra vårt vidstrakte land. Her går det i norsk stort sett hele tiden (sett bort fra min spansk med Ida meksikanske samboer Ariadna). Med Ikea og det supre supermarkedet Publix (ala Meny) oppdrives både brunost, Wasa knekkebrød, havregryn, pepperkaker og hva annet den norske folkesjelen måtte begjære. Her finnes både juleverksted med julemusikk, pepperkakehus, gløgg og rødvin, kakebaking av de mange slag, julepakker i posten (også så spent som jeg er!!!), juletre i huset der vi bor (i plastikk, vel og merke) og lange frokster/kveldsmater med alt pålegget på bordet, varmt brød, varme tekopper og varme smil. Og i dag skal jeg på "juledag" hos Sara (fra Tangen) med Marlene (fra Hamar) og nye bekjente. Hva nå enn det innebærer =) Juleaften skal feires i leiligheten (lånt for anledningen) til foreldre av Stine, Idas nære venninne her. Jeg har allrede blitt invitert til å forberede julemåltidet med a mor-Stine (og her finnes ribbe i kjøttdisken, visstnok). De blir ukjente foreldre til låns for oss alle i år, for de foreldreløse Ida, Helle og Ingeborg... (huff da). Jeg gleder meg! Dessuten skal vi spise risengrynsgrøt med mandel og marsipangrisd (takk mamma!). Julebrus finnnes her også - en meget givende og kreativ mor-Mari har sendt ymse juleprodukter fra hjemlandet, der i blant koriander på pose... Om ikke julestemingen jeg får er hel erkenorsk eller 100% ekte, så kommer den i alle fall snikende i nye former...
Ida jobber mye her, og jeg henger meg litt på hennes venner og hva nå enn de måtte finne på. De er svært så inkluderende og koselige! Ellers får jeg en del goder av å være venn av en innsider, deriblant gratis løping på tredemølla her pa Commons (området de bor på) - dog reglene her er latterlig strenge, og jeg alltid må ha en ledsager her. Tusen regler for alle tenklige tilfeller, restriksjon etter restriksjon, her går man på tå... En del shopping har det allerede blitt, og mer har jeg i vente. Mitt shoppingbegjær vokste seg gradvis større opp mot min avreisedag hit, og nå har det sprukket opp i et kjempe engasjement.. haha. Nye Nike-shox (brune med gammelrosa demper-kuler) til 50$, helsorte Converse, sportsBH, olabukse og skjørt, samt småtterier fra Disney World. Planlegger flere sportskjøp - lagerutsalg lønner seg!
Ellers planlegger vi en tur til Miami enten neste mandag og tirsdag eller samme dager uken etter (Ida har nemlig fast fri disse dagene). Nyttårsaften blir sannsynligvis feiret her i området med Idas nettverk, og vi håper begge hun ikke jobber sent... Man tar det som det kommer! Været her er kjøligere enn hva jeg er vant med, og bikinien ligger urørt nederst i sekken. Men sola skinner og de rare, langbeinte fuglene kvekker.. Snø hadde vært hyggelig da, om ikke malplassert.
God jul så lenge, og vær gode mot hverandre! Håper julebrev har kommet frem og at dere fortsetter å følge med på bloggen. Mer kommer...
Klem fra Ingeborg!
Innlegg
