Na er jeg tilbake i Antigua for tredje gang, hjemme i Colonia Candelaria numero 29. Husets levende innhold har forandret seg noe, dog dona Ruth, Paulita, Maria, Maroqa og Stephie fremdeles holder det gaende. Na bor jeg ogsa sammen med norske Gerd i femtiarene fra Hallingdal, et amerikansk soskenpar i 60-arene, samt amerikanske Stacey pa min alder. Sondag venter ny jente fra Belgia, der blir spennende. Ellers har jeg i grunnen ikke mott noe saerlig nye folk, det begrenser seg litt nar man tar ettermiddags undervisning i spansk, for det er pa morgenen det skjer. Joda, men jeg skal komme meg litt mer ut og menge meg nar det er tid for slikt. Akkurat na er jeg fornoyd med Stephie, skrullete samtaler med a bestemor ved middagsbordet (vi sitter alltid igjen til slutt, treigingene), spansktimer med min nye laererinne Miriam, trening pa gymmen, lesker og noen ol pa stambaren i ny og ne. Tross alt bare tre uker til mamam og Runar ankommer Guatemala City med storm! Min spansklaerer nummer tre er nok en gang akkurat hva jeg trenger, NA. Jeg bad om en strikt en, og det fikk jeg. Vi repiterer alt jeg har laert, pirker pa feil og gransker med lupe i rimelig hoyt tempo. Likevel er der tid til a skravle og tulle, og i dag skal vi faktisk pa kino pa cafe 2000. Spansk teksting er nok til a kalle det spanskundervisning, sant..? Vi har fire timer sammen om dagen, og jeg foler virkelig at jeg far praktisert og polert pa spansken min! Fire timer mandag til fredag i tre uker. Sa er det slutt, men da er ogsa spansken mer eller mindre pa plass! Hurra, hvilket herlig sprak!
Oppdatering: To nye jenter pa 18 ar fra Belgia flyttet inn i gar. En tysktalende, den andre fransk. tenk to landsmenn som ma prate engelsk sammen. Sa na er alle grenser sprengt - trodde det bare var husrom for syv studenter, men na er vi jaggu meg atte. bare for en liten stund, vel og merke, for ting skjer og folk flytter pa seg allerede neste uke. Den ene belgiske jenta bor na i "kleskottet" eller garderoben som dog innehar en seng, den andre bor pa midt aller forste rom her - klaustrofobisk og depressivt med et minimalt vindu over dorkarmen. Ugh. God start.
Sa er det pa sin plass a skrive
ARCAS a mine to uker + 1 dag i det nordlige departementet Peten inn i historien. Det var to veldig fine og veldig annerledes uker, som virkelig utgjorde en herlig og etterlengtet kontrast til mitt Antigua-liv. Bade med tanke pa type arbeid og klima, miljo. Jobben var svaert meningsfull og prosjeket veldig stodig med 18 ars erfaring, blod, svette og tarer bak seg for a komme dit det er na. jeg folte virkelig at jeg var en del av noe storre med et konkret og idealistisk mal - a rehabilitere dyr som har blitt skadet av menneklig pavirkning med det mal a sette dem ut i det fri igjen. Det aller viktigste jeg laerte, noe svaert primaert men likevel vanskelig for mange tydeligvis, er at dyr ikke er mennesker og mennesker ikke er dyr, og at det kan gjore en enorm skade a projisere menneskelige egenskaper pa dyr og tvinge dem til a vokse opp etter menneskets and og onske. Dyrene vi jobbet hadde ulike historier og dermed ulike skjebner. Noen av dem var snart klare til a leve i sitt rette element, andre vil aldri vaere i stand til a leve etter sin natur - skaden de ble pafort var for stor.
Tre ganger om dagen jobbet jeg nede i karanteneomradet. Forst med gronne papegoyer, sa med howler monkeys (morke, rolige og folkesky aper), til slutt med spider monkeys (howler-apenes rake motsetning i sinnelag, viltre, frekke, kontaktsokende og rare). Jobbet med bade babyaper og tenaringer som heldigvis ikke enda hadde nadd seksuell modenhet (da blir de nemlig farlige for mennesker!). Jeg hakket opp enrome mengder bananer, melon, rodbeter, kal, ananas, epler, gulrotter osv, sopet opp fulge- og apebaesj (hvorav forstnevnte er a foretrekke!), spylte og skrubbet med litervis av sape og klor... Jobben var fysisk, praktisk og konkret og passet meg utmerket. Ellers hadde vi ekstraarbeid enkelte dager, som innebar raking av sauebaesj og hoy, frakt fra baten av ny frukt eller det ukentlige groteske
KUHODET til en sulten og ensom jaguar og andre sysler. Vi hadde ogsa mye fritid, og den forste uke som var mer enn solfylt, ble tilbringet nede pa brygga ved den idylliske innsjoen Peten. Uke nummer to var pa sin side MER enn regnfylt og ble fylt med lesing. Vi delte opp boken "PS. I love you" i fire deler, og leste oss i mellom som en sot liten boklubb. det endte lykkelig, og alle var fornoyde. Lesing er det forresten mye av, og jeg holder for oyeblikket pa med tre boker pa tre forskjellige sprak. Norske noveller av Johan Harstad, "Ambulanse", en av mine yndlinger som jeg helt tilfeldig og overraskende fant brukt her i Antigua. Paulo Coelhos "Brida" pa spansk (min forste spanske bok, det gar sa det suser!), og "The Food Revolution" av en Robbins fyr pa engelsk. Ellers studerer og gransker jeg Lonely Planets "Central America on the shoestring" grundig og kjenner sommerfuglene i magen blafre viltert! Jeg er saaa klar!!!
Mer ARCAS. Mat fikk vi tre ganger om dagen, og den var
KJEEE. Alt tilbehoret utgjorde selve retten. Vi kunne fa servert kokt hvit ris, kokte svarte bonner og kokt potet. Eneste smakstilsetningen vi hadde var en dert ketchup eller soyasaus. Mmm. Det hendte ogsa at de som skulle vaert godt kokt ikke var kokt nok (noe som skapte mange misfornoyde mager) eller rett og slett kokt ihjel. Noen ganger fikk vi gronnsaker ogsa, men da i en tykk lake av ekkelt smor. Men kaffen var grei, i alle fall etter vi fikk en kaffemaskin. jeg kjopte nok en gang havergryn til min egen frokost og norske folkesjel. Min eneste fiberkilde sett bort fra gronnsaker her til lands...
Folka utgjorde en sammensatt og nyansert gjeng i flere aldre. Best kontakt fikk jeg med sote, finske Sonja pa 23, Antohony fra England, ogsa 23 ar, kanadiske Staycey pa naermere 40, gale Insa og Anna fra Tyskland pa min alder og....ja...i grunnen de fleste... Nar jeg kom satt fem andre frivillige rundt matbordet. Nar jeg reiste min kos var vi 20 mann. Det var pa tide a dra, for med sa mange frivillige gikk arbeidet ekstremt fort og det var ellers litt tile a ta seg til i regnvaeret. Delte ett eneste apebur med Sonja, sa det var lite arbeid. Dessuten ble det sa smatt klaustrofobisk og ensforming de siste dagene pa ARCAS. Samme gjoremal, samme forferdelige maten som forgiftet min stakkars kropp, var litt stuck der pa fastlandet med lite hyppig batforbindelse til siviliasjon og nye impulser. Jeg folte at jeg hadde laert det jeg skulle og kunne laere av stedet, og var klar for a reise av garde pa ny. Na har det kommet til et punkt hvor jeg foler det samme med Antigua (har vel egentlig vaert der siden desember...), og egentlig Guatemala generelt. Etter mamma og Runar har vaert her, vil jeg ha sett alt det jeg onsker a se (og det to ganger, noe av det) for denne gang. Sa da passer det jo
PERFEKT at jeg skal reise videre.
Slik er planen: Jeg reiser sammen med min tideligere samboer og tyske venninne over flere maneder, Juliane, og vi reiser avgarde rundt den 22. februar med snuta vendt sorover. Vi backpacker gjennom El Salvador, litt for fort, frykter jeg gjennom Nicaragua for a rekke Costa Rica og San Jose midten av mars. Da kommer nemlig Julianes bror pa besok, og vi skal bo hos hennes gamle vertsfamilie der borte i storbyen. Etter det reiser vi mot Panama og den sydligste spiss av Sentral Amerika. Akkurat nar bade jeg og Juliane skal hjem er usikkert i skrivende stund. Mellom slutten av april og midten av mai. Det har seg slik at jeg ma tilbake til Guatemala City for a reise tilbake til Norge pa min opprinnelige flybillett. Dette innebaerer at jeg ma komme meg fra Panama til Guate City pa en eller annen mate - med buss og som sakte reisende, eller med fly. per dato satser jeg pa a reise tilbake til der jeg kom fra, men selvsagt en annen vei. Vi far se hvordan og med hvem...
Pa min reise skal jeg mote "gamle kjente": Lachy som jobber som vulkanguide (!) i Nicaragua, Till som surfer og lever livet et sted der nede, Luka som ogsa vimser rundt.
JEG ER SPENT!
Simi, en av de guatemalske arbeiderene pa ARCAS. Her fungerer han som var guide i nabo-ZOO'en "Petentito" rett ved ARCAS.
ARCAS-baten som fraktet oss til byliv og siviliasjon mandager og torsdager..
Paradis! Utsikten bak frivillighuset der vi alle sov. Min favorittplass der borte i regnskogen, jeg elsker husker!
Pikerommet til Isabella, Stacey, Insa og meg. (pluss noen rotter, flaggermus, edderkopper, maur og mygg...)
Isabella tegner en spidermonkey.
En sklie ute av funksjon, pluss en matbeta fremst i bildet (noen glemte nista si).
Innlegg
