update

Yep. Sa er jeg tilbake i Granada i Nica, og pa vei opp nord med malet Guatemala og senere Norge. Mindre enn to uker igjen na, og jeg begynner virkelig a kjenne pa presset ved a matte vaere et sted til en bestemt, viktig dato, nemlig den 15ende mai og flyet mitt (som svipper innom Mexico og svineinfluensaen for sikkerhetsskyld...). Det skal bli fint a komme hjem og klemme pa alle godingene mine, men jeg ma innromme at det er vanskelig, om ikke umulig, a forberede seg pa a reise hjem og leve hverdagen igjen. Det har veldig sikkert bade bakdeler og fordeler. Har allerede flotte sommerplaner utenom om sommerjobb, sa det skal ikke bli heelt stopp pa reisingen med det forste. Jeg kunne nok fortsatt a reise i lang, lang tid fremover.. og det har jeg seriose planer om ogsa, skal bare hjem a lese noen boker forst.

Etter Costa Rica og landets karibiske kyst reiste jeg ned til Panama. Forst til oyene Bocas del Toro, ogsa i det karibiske hav (hvor jeg elsker a oppholde meg!!). Motte supre Jade pa 29 fra Canada pa veien, og vi reise sammen i en fem dagers tid etter dette. Skal besoke henne na i El Salvador og avslutte disse nesten 9 mnd pa straden i El Salvador med serios strandavslapping og muligens surfing. SA etter Bocas del Toro dro jeg av sted med min nye bekjente Marta pa 26 fra Barcelona til skog og fjell og mark midt i landet et sted. Vi bodde pa et slik okologisk hostel-lodge i en tre netter. Motte Till der som kom pa visitt. Veldig hyggelig a se den fjotten etter sikkert 6 mnd (var naboer naermest i Antigua). Videre reiste jeg og Marta til den fantastiske, lille landsbyen Santa Fe, ogsa i fjellene. Vi motte supre mennesker, bare hyggelige lokale. Vi var de eneste langveisfra, sa alle var interesserte. Endte opp med a bo gratis pa hemsen i en liten bambushytte eid av smykkemakeren Anna fra Panama. Vi lagde smykker og gikk tur til elva og badet nakne dagen lang.. Sa det var noen flotte dager!!! Etter nesten en uke sammen med Marta (og venninna Judit som vi motte i Santa Fe, ogsa spanjol), reiste jeg nesten urfrivillig med ranerbilen til Annas sonner ned til Panama City. Fra Panama City reiste jeg ut til de ode oyene i San Blas et sted i det karibiske hav. Det finnes naermest 400 oyer der, hvorav kanskje 30 befolket. Pa flere av disse oyene bor det svaert interessante folket Kuna Yula, som er et meget gammelt og lite sivilisert folk. Vi besokte dem, og jeg ble helt overvelmet av hvor annerledes vi var. Det er den saereste, mest isolerete og primitive folkegruppen jeg har sett pa naert hold. Noe av det mest fascinerende jeg har opplevd pa disse 9 mnd. Vi bodde pa var egen ode oy kalt Robinson (!), skikkelig paradis, og slappet godt av uten saerlig annet enn palmer, hav og hvit sand. Ble kjent med noen snodige personligheter der borte, og vi hadde det trivelig. Etter dette har jeg i grunnen bare reist og reist og reist med bat og bil og buss og bein og alt fra Panama City, forst til San Jose i Costa Rica, sa til Managua i Nicaragua og na eendelig er jeg fremme ved et "delmal", nemlig Granada. Dog det ser ut til at jeg reiser av garde allerede i morgen..til Laguna de Apoyo. Kanskje, bare kanskje, blir det enda et dykk... Dykket i Bocas del Toro, mitt forste vrak. Det var goy, dog ikke sa vakkert med sa god sikt som i Honduras. Jepp, sa blir det El Salvador next. Ma stresse det litt, sa jeg er sikker pa det jeg er ute i god nok tid til flyet mitt..!! Man vet aldri.. jeg mener, i forigars var grensen mellom Costa Rica og Panama STENGT pga streik, sa bussen stoppet tvert og jeg og mitt reisefolge for dagen, et svenskt par, matte se oss nodt til a vandre tungt forbi km pa km med trailere i stekende hete med to tunge ryggsekker hver.. Fottene er fulle av blemmer. Ugh. 5 km ble det pa over en og en halv time..hah. SA. Planlegge og time er noe jeg faktisk ma gjore na..for forste gang pa maneder..

Uansett - jeg er lykkelig og glad og gleder meg til a se dere og varnorge veldig snart! =)

En nodvendig oppdatering...

Hei der!

Ca tre uker i Costa Rica tilhorer na fortiden, og denne skrotten befinner seg for oyelbikket i Panama. Hvordan gikk na det til?

Sist jeg skrev var jeg pa Playa Carmen ved Santa Teresa hvor jeg hang og slang pa hostellet, solte meg, spilte alle mulige brettspill samt forsokte meg pa surfing for forste gang. Etter Playa Carmen gikk turen tilbake til Montezuma for a slappe av noen dager (ikke at jeg gjor sa mye annet enn a slappe av) og vente pa Cintia sammen med Oddveigh for a reise inn til hovedstaden San Jose. Sa sammen reiste vi tre jinten til San Jose for et par netter der. Cintia for a mote et vennepar og vaske klaer, jeg for a kjope trad og perler og fro og saker og ting for a lage smykker. San Jose en en helt okei hovedsrad. Jeg vil pasta finere enn bade Guate City (vaerste plassen pa jord i godt selskap med Esquintla) og Tegucigalpa i Honduras. Etter hovedstaden dro vil tilbake til stillhavskysten, men denne gangen lenger sor og til nasjonaloarken Manuel Antonio. Parken er Costa Ricas nest minste nasjonalpark og absloutt forferdelig stappfull av amerikanere med kameraene slengende rundt halsen, skyggelue og sokker i sandalene. Huff og gru. Naturen i seg selv var vill og vakker og vi sa mange flotte dyr (dovendyr, vaskebjorn, pippi-aper, reptiler, ogler og til og med en liten hai..dog jeg sov da den ankom stranden..), meeen all turismen odela mye av inntrykket. Uansett ble vi i byen ved Manuel Antonio i rundt fire dager. Vi ble en fin liten gjeng: Ody, Cintia, Inga, Adi, Miki og Natalie. Dro pa homsebar, en annen bar som befinner seg inne i et ekte FLY, hadde slaraffenliv pa stranden og bare koste oss sammen. Etter Manuel Antonio dro vi tre jentene over til den karibiske siden, noe som tok oss hele dagen grunnet en ufrivilig laaang stopp pa San Joses bussterminal. I Puerto Viejo, som var var destinasjon, motte vi igjen Miki og Adi. Fin kveld. SA kom Jeremy fra statene pa besok (til bade meg og moren som bor der borte), og jeg motte ham i den avsidesliggende byen Cahuita ikke langt unna party-rastafaria-byen Puerto Viejo. Shona, moren til Jeremy, holder til i et lite hus ved stranden et stykke utenfor Cahuita by. En nyyydelig, rolig plass hvor du har strendene stort sett for deg selv. Vi besokte nasjonalparken i Cahuita, som etter min smak var veldig mye finere enn manuel Antonio (og ogsa med gratis inngang), dro pa ymse middagsselskaper med de eldre i nabolaget og tilbringte late dager sammen. Pa kveldene dro vi inn til Puerto Viejo og vrikket skratten.


na ma jeg ga, men fortsettelse folger!!

Costa Rica (hittil Montezuma samt Malpaís - Santa Teresa)

Da var jeg allerede i Costa Rica. De siste Shana og jeg gjorde etter San Juan del Sur og det siste vi foretok oss for vi reiste ut av Nicaragua, var a reise til eventyroyene Isla de Ometepe i sentral amerikas storste innsjo - Lago de Nicaragua. Her la en oy (nesten delt i to), midt i innsjoen med to svare vulkaner pa som en digre muffins - en aktiv og en inaktiv. Vi fant en fin, okologisk gard hvor vi sov ute i hengekoyer for tre netter. Pa dagen la vi ved sjokanten og solet oss, og en dag leide vi faktisk to hester og galloperte avsted til en helt nyydelig, naturlig kald (!) kilde - Ojo de Agua ("et oye av vann"). Stole i lar og rumpe ble vi, men vi hadde det veldig morsomt. Komisk, rett og slett, i og med at begge to var helt uerfarne. Men vi klarte oss overraskende bra!!

Etter Isla de Omtepe, krysset vi altsa grensen til Costa Rica, og endte opp med a ta feil buss i totalt feil retning i et par timer, for deretter a se oss nodt til a tilbringe natten i en veldig tilfeldig by der bussen stoppet fordi siste buss til var onskede destinasjon allerede var forsvunnet pa landeveiene.. Men vi sov godt, og fikk ogsa tatt et etterlengtet dusj! (Luksus..)

Vi ankom Montezuma pa Costa Ricas stillehavskyst dagen etter (altsa fem dager siden, eller mer...!?? Jeg har lite eller ingen oversikt over dager, datoer og klokkeslett). Ganske sa koselig og trivelig sted, desverre svaeeert gringofied, masse turisme, kryr av amerikanere..selvsagt. men slik er Costa Rica. A herregud, sa sykt latterlig dyrt for min Nicaragua-innstilte pengepung. Jeg ma innromme at jeg har fatt litt kultursjokk. Pa mange mater. Prisene, folks vennlighet, tradisjoner og kultur (som det ikke er sa mye av her.. amerikanisert, i sa fall), osv. Men det er en stro grunn til a reise hit, og det er naturen! Helt nydelig. Fantastiske traer og planter, fossefall, aper, iguanas (ogler) osv. Jeg er fascinert! Montezuma er en bitteliten plass med flere sma strender fordelt outover forskjellige bukter. Jeg sov gratis ute i hengekoyen til en spanjol vi motte, som forresten har verdenes NEST soteste hund. En bitteliten brun sak av en valp. Zuma, heter den, etter plassen... I Montezuma motte jeg nydelig argentinske Cyntia (26), og vi kom umiddelbart godt overens. Hun lager og selger smykker, og vi kom i prat. Na reiser vi sammen, og har planer om a reise sammen i uker fremover. MEGET bra for spansken min, den flyter mer og mer, og na laerer jeg ogsa argentinsk slang.. hehe. I Montezuma ble jeg ogsa nederlandske Oddveig (20) og israelske Adi (28). Etter at Shana desverre matte se seg nodt til a forlate meg og oss for a vende snuten hjem mot Nederland, reiste vi andre fire videre til Malpaís og Sante Teresa. Denne plassen liger rundt 5 mil unna Montezuma, og innehar stort sett det samme som sistnevnte. Bare at Montezuma er ti ganger finere. Her er stranden heller en laaang sandstrand, enn Montezumas sma bukter. Her er gaten heller laaang enn komprimert og kort som i Montezuma, og hosteller og resauranter og banker og butikker og barer ligger spredt langs denne lange, plagsomme grusveien. MENB - stranden er nydelig. Og surfingen skal visst vaere helt knall. Det er det alle gjor her, jeg burde vel egentlig fole meg litt utenfor gjengen, men jeg koser meg med boker (for tiden en pa svensk om en gutts oppvekst i Isreal, selvbiografi), lage smykker, musikk, soling, bading og sote venner. Avventer surfingen til Panama og Till, eller Jeremy og Costa Rica, senere (det kan nemlig hende jeg far besok.....vi far se). MEN det er ogsa mulig jeg skal surfe na, med Adi. Jepp. Uansett bor vi pa et veldig bra backpackersted, veldig sosialt med mye bra folk.. Mange fra Israel, gitt. Shalamashalla overalt. Skjonner ikke et fnugg eller dugg.

I morgen reiser vi tilbake til Montezuma. Cyntia er litt smaforelsket i guatemalske Hugo (som bare er helt nydelig, det ma sies), og vil derfor bli der noen dager til for vi reiser inn til hovedstaden San Jose for a kjope trad og smykketing og vakse klaer og kropp. Deretter er planen a reise tilbake til stillehavskysten og nasjonalparken Manuel Antonio. der blir vi mest sannsynlig for paske, semana santa. Noe som blir spennede og stort og annerledes a feire her, omgitt av denne katolske kulturen! SA er planen videre a krysse landet for a reise til den karibiske kyst og Puerto Viejo (skal visst vaere en partyby, med mange reisende.. men med mange fine plasser rundt, en fin base mao.) Etter dette blir det kanskje Panama. Vi far se!

Sa alt er bare knall. Og heldigvis og takk og lov er alt bra hjemme ogsa. Jeg er sa uendelig takknemlig for at alle er friske og fornoyde, at de jeg er glad i har det bra, for herfra foler jeg at jeg er uten evne til a hjelpe om noe skulle hende, og langt unna noen a grate med..noen som foler situasjonen. Sa - fortsett a ha det bra og ta vare pa dere selv!!! Grip dagen!

BLA DERE NEDOVER, FOR HER ER MASSE NYE BILDER! (og det var pa tide)

San Juan del Sur

I gar kom Shana og jeg frem til San Juan del Sur, en turistifisert strandby ved Stillehavet. Vi reiste fra Granada og var lille familie sammen med argentinske Nacho (herlig kallenavn), og busset oss sorover. Ved en bussopp var vi heldige og fikk haik med trucken til et festlig eldre par fra Nicaragua (ingen bekymringer, mamma!). Dette viste seg a bli en veldig bra deal pa alle mater, ikke betalte vi noen ting, det bar dirkete til strandbaren for kalde ol etter ankomst, deretter familietur med bilen til den nyyydelige paradisligende stranden Madera en 20 mins biltur fra San Juan. Hele familien X dro pa tur, datteren som bor i Canada med to sonner hadde til og med kommet, og der var vi, picnick og kvalitetstid. Mens kone og tante og soster og sonn og mann drakk ol i fem timer, badet jeg i et overraskende kjolig havvann med sterke bolger og ruslet barbeint i den hvitesanden, letende etter fine skjell. Ute i havet finnes to spisse klipper, en av dem lik en haifinne. Utsikten var stralende, og vi sa alle en rodmende sol dukke under havhorisonten.

Pa kvelden i gar lagde vi middag med to hyggelige svensk-argentinere (dem har jeg kanskje nevnt, ja), for sa a stikke ut pa en helt fantastisk drivende live-konsert med noen lokale musikalske helter. Bongotrommene brant under handflatene til trommeslageren og strenge dirret og knurret herlig hos gitaristen. Jeg danset salsa til mine bare fotter verket og sannsynligvis ble enda litt mer tykkhudede.. I dag har hittil vaert en slapp dag, varmen er "tyngende" og stjeler en god porsjon energi. Vi blir her et par netter til, skal skifte hostel til der hvor svenskene og gatekunsterne (som vi alltid er pa samme plass som..bade tilfeldig og planglagt) i morgen. Dessuten har jeg seriose planer om a ta en liten, snerten piercing i nesa i morgen nar studioet apner. Det skal bli sa fint sa, mamma! =) Ekke farlige greier.

Etter San Juan og beack-slaekking, reiser Shana og jeg til eventyroya Isla de Ometepe og mest sannsynlig en okologisk gard der borte. Der moter vi ogsa Juliane og broren hennes! Aner ikke hvor lenge jeg blir der, men det kan jo hende jeg finner noe frivillig arbeid tilfredstillende... Snart skal jeg ogsa mote Till, mest sannsynlig pa en surfestrand i Panamá for gratis surfeleksjoner. Shana ma hjem snart, 11 dager eller noe, stakkars, hun vil IKKE...sa da passer det jo fint a mote Till. Man far se... vamos a ver. Spansken gar det forresten bra med, dog jeg er litt forvirret akkurat na om dagen, i og med at nar vi er sammen med disse svensk-argentinerene snakker vi bade spansk og svensk og norsk og engelsk.. og litt hollandsk... Joda.

Na ma jeg lege ut bilder her. Facebook er alltid "FUS" for nedlasting. Lo siento, queridos!

De repente les contaré más de mis viajes y aventuras de aquí donde estoy yo!

GRANADA (Nica)

Na sitter jeg i spisestua pa et nok sa uoffisielt hostel ied shorts og sportsBH i flotte Granada. Byen gir assosiasjoner til Spania og storbyer i Europa, ettersom den er fra spanjolenes kolonitid her i Nicaragua. To netter har allerede blitt tilbringet her, dog jeg ligger pa etterksudd med sovnen. Forst besteg vi den aktive vulkanen ved navn telica utenfor Leon i fullmaneskinnet. Det var en flott opplevelse. V vandret i maneskinnet gjennom nattetimene, tittet pa soloppgangen fra toppens av vulkanenes krater hvor tykk royk damped opp fra hundre meters dyp. Etter bal og frokost ruslet vi ned igjen i solskinn. Faktisk foretrakk jeg turen ned, hvor vi kunne se mer av naturen. En natur bestannde av bade mangotraer, palmer, sand, skog og busk.. pluss en vulkan. SA denne natten ble det med andre ord ingen sovn. vel tilbake i byen Leon, tok jeg en etterlengtet dusj pa hostellet. jeg var totalt sotlagt - morkhudet med bart. Fremdeles har jeg vulkansand pa fottene, og jeg er raspet opp fra ymse torede busker i morket. Sa bar det direkte til Granada hvor vi (fantastiske Shana fra Holland, 18, som vi motte i Utila, Juliane og jeg) ankom pa kvelden. Vi gikk ut hvor a bli litt kejnt med byen, Juliane hadde allerede vaert her for og viste oss parque central og ymse. Vi motte tilfeldigvis noen smykkekunstnere som lever av a selkge pa gaten, noen vi kjenner fra for av i og med at vi alltid reiser til samme steder. Vi dro alle ut pa et salsasted (etter at en tulling fra Nicaragua klarte a sole et helt rodvinsglass pa meg da han skulle sjongelere det pa hodet...) hvor jeg danset i timesvis men noen riktige talentfulle forere! Husket plutselig hvor mye jeg elsker a danse salsa! SA...ikke sa mange timer sovn den natten heller.

I gar matte Juliane gi oss et tarevatt (..) farvel. Hun sa seg nodt til a reise ned til San Jose og Costa Rica for a ordne opp i noen bankproblemer samt mote sin tyske bror som besoker henne. Vi ser henne kanskje igjen her i Sentral Amerika, men mest sannsynlig ser jeg henne senere i Berlin! Det var litt uventet at hun skulle dra sa tidelig, men Shana er fremdeles her med meg. Hun ma dog hjem til Holland om snaue to uker, men vi skal nok rekke a gjore fine ting for den tid. Regner med a vaere sammen med henne mer eller mindre inntil hennes hjemreise. Har uansett mange andre kjente og ukjente folk jeg kan mote og reise litt med. F eks to svensk-argentinske gutter jeg motte i gar. Veldig hyggelig.

Joda, ma skrive litt om hvordan vi bor na, for dette er virkelig utenom grinotrailen som den heter, altsa dit alle dra nar de folger "Bibelen", nemlig Lonely planet (central america on a shoestring). Ettersom vi fra for av kjenne disse gatekunstnerne, gikk Shana og jeg ut med noen av dem for en pils i solsteika. En av dem nevnte saledes at han drev et uoffiselt herberge, mere som et apent hus for folk han moter og som han liker.. Ideen er den at han ikke vil reklamere for det lille huset sitt, bare mote tilfeldige reisende, bygge en relasjon on apne huset sitt for dem for noen dollar om natten.. Veldig fin og autentisk deal, her snakkes det bare spansk og alle deler alt av mat og utstyr osv. Bor sammen med en tysker som jobber her ved navn Felix, Nacho fra Argentina, Maria fra Nicaragua, Carlos som eier stedet og Shana og meg.. Tror vi de svensk-argentinske guttene vi ble kjent med i gar skal flytte inn i dag. I dag fikk vi hjemmelaget pizza som sen frokost, og vi sitter na ute i bakgarden med gitar og kaffe. Veldig koselig.

I gar kveld etter en herlig dag med mallos rusling rundt omkring i byen, fotografering og skraveling med lokale og reisende, dro Shana og jeg til backpacker hostellet der "alle" bor for a se en film. Etterpa endte vi opp med a bli en stor gjeng fra henholdsvis Israel, Sverige, Holland, USA, Tyskland og Norge sittende i gata med noen ol, to gitarer, improviserte trommer og mange talentfulle sangstruper. Ettersom timene og sangene floy av sted, ble det bare seks av oss igjen. Syv etter at en tilfeldig prostituert transvestitt beriket oss med med hyggelige (faktisk) og underholdende selskap. Vi hadde halvtimeslange jams og gaul og stod i - brukte alt vi fant som instrumenter. SA...klokka seks i dag morges ble det lett frokost pa Shana og meg, for vi gikk til sengs.. Vaknet opp til et overhetet loft under et blikktak, liggende pa madrassen pa gulvet badende i svette.. Badstue! Dusjen var heldigvis ikke varm og bare heelt nydelig.

I dag blir det mer henging i parken, lage litt smykker, spille litt gitar, for det blir TO fimer pa dette backpacker hostellet. jeg har fatt tillatelse til a vaee "DJ" og valgte ut to filmer som jg ville se. Hurra!

Vet ikke hvor mange til vi blir i Granada. Neste stoppested er etter planen (som i grunnen aldri folges og alltid endres) eventyroya Isla de Ometepe her i Nicaragua, en stor oya med vulkaner midt i en liten innsjo. Mulig jeg onsker a jobbe frivillig der pa en okologisk gard... Hvem vet.

Fy fadej altza... svetten renner. Men godt er det..!!

Alle gode onsker sendes til Norge fra meg! =)

Nicaragua og byen LEON

Hei der hjemme!

Jeg er vel fremme i byen Leon, Nicaragua fra spanjolenes kolonitid. Den ser ut som en god blanding av typisk latin amerikansk by (vds litt stygg og litt slum og gateliv) og fin europeisk by med flotte kirker og bygninger. Vi (dvs Juliane, hollandske Shana, australske Nick og sor afrikanske David) bor pa et kjempebra og sosialt hostel ved navn Big Foot med bar og vaskeri og bittelite basseng og sovesaler.. virker veldig bra. Vi brukte nesten to dager pa a forflytte oss fra Utila (der jeg tok dykkesetfikatet) til Leon. Turen gikk til La Ceiba og fastlandet i Honduras forst med ferje, sa buss fra La Ceiba til hovedstaden Tegucigalpa, overnatting der i et litt dodgy downtown, ny buss om morgenen, bytte etter et par timer, bytte igjen etter en times tid...enda en gang.. en chikenbus..osv osv.. totalt ble det seks forskjelliuge busser i gar og maaange timer totalt. MEN - vi kom fra og fant et billig hostel med ubegahelige senger for natten, i og med at der vi sover na er sapass folksomt og populaert. Det er vanvittig varmt her og svetten renner - shorts og singlett foles ut som bunad, ullpledd og dyne! Jeg heller ned pa med vann pa hoykant. I dag skal vi DUSJE og rusle rundt i byen. En tilfeldig gategutt omfavnet Juliane ut av det bla pa gaten, og vi vandret litt rundt med ham. Gav ham litt frukt og kjopte sko til hans bare fotter. Til gjengjeld skal han guide oss rundt i byen - vi far se om han holder sitt lofte. Senere skal vi sette oss pa gata i Parque Central med Shanas gitar og Julianes hatt og spille og synge. Kanskje blir det en slant... Shana og Juliane har vanvittig gode stemmer, og vi har sunget og spilt sammen den siste uka. Velfungerende. Dessuten har jeg oppdaget at de svaere (tomme) vanndunkene fungerer superb som bongotromme! De to andre jentene laerer med dessuten hvordan lage smykker med en spesiell type klebrig trad i stilen macrarme med fine fro og perler og steasj! Vi skal i hobbybutikk i morgen.

I morgen er planen dessuten a bestige vulkanen Telica sammen med Lachy og hans gruppe - i fullmaneskinnet! Det virker veldig flott, jeg gleder meg!!! Har lyst til a tilbringe litt tid her, vi far se hvordan ting utarter ser. Ser allerede at det er mye bra folk her. Dessuten er det en del gateselgere av det kunsteriske slaget som kan laere oss mer smykkeri...!

Som jeg hadde spadd - Nicaragua er til a forelske seg i!