søndag 19. april 2009

En nodvendig oppdatering...

Hei der!

Ca tre uker i Costa Rica tilhorer na fortiden, og denne skrotten befinner seg for oyelbikket i Panama. Hvordan gikk na det til?

Sist jeg skrev var jeg pa Playa Carmen ved Santa Teresa hvor jeg hang og slang pa hostellet, solte meg, spilte alle mulige brettspill samt forsokte meg pa surfing for forste gang. Etter Playa Carmen gikk turen tilbake til Montezuma for a slappe av noen dager (ikke at jeg gjor sa mye annet enn a slappe av) og vente pa Cintia sammen med Oddveigh for a reise inn til hovedstaden San Jose. Sa sammen reiste vi tre jinten til San Jose for et par netter der. Cintia for a mote et vennepar og vaske klaer, jeg for a kjope trad og perler og fro og saker og ting for a lage smykker. San Jose en en helt okei hovedsrad. Jeg vil pasta finere enn bade Guate City (vaerste plassen pa jord i godt selskap med Esquintla) og Tegucigalpa i Honduras. Etter hovedstaden dro vil tilbake til stillhavskysten, men denne gangen lenger sor og til nasjonaloarken Manuel Antonio. Parken er Costa Ricas nest minste nasjonalpark og absloutt forferdelig stappfull av amerikanere med kameraene slengende rundt halsen, skyggelue og sokker i sandalene. Huff og gru. Naturen i seg selv var vill og vakker og vi sa mange flotte dyr (dovendyr, vaskebjorn, pippi-aper, reptiler, ogler og til og med en liten hai..dog jeg sov da den ankom stranden..), meeen all turismen odela mye av inntrykket. Uansett ble vi i byen ved Manuel Antonio i rundt fire dager. Vi ble en fin liten gjeng: Ody, Cintia, Inga, Adi, Miki og Natalie. Dro pa homsebar, en annen bar som befinner seg inne i et ekte FLY, hadde slaraffenliv pa stranden og bare koste oss sammen. Etter Manuel Antonio dro vi tre jentene over til den karibiske siden, noe som tok oss hele dagen grunnet en ufrivilig laaang stopp pa San Joses bussterminal. I Puerto Viejo, som var var destinasjon, motte vi igjen Miki og Adi. Fin kveld. SA kom Jeremy fra statene pa besok (til bade meg og moren som bor der borte), og jeg motte ham i den avsidesliggende byen Cahuita ikke langt unna party-rastafaria-byen Puerto Viejo. Shona, moren til Jeremy, holder til i et lite hus ved stranden et stykke utenfor Cahuita by. En nyyydelig, rolig plass hvor du har strendene stort sett for deg selv. Vi besokte nasjonalparken i Cahuita, som etter min smak var veldig mye finere enn manuel Antonio (og ogsa med gratis inngang), dro pa ymse middagsselskaper med de eldre i nabolaget og tilbringte late dager sammen. Pa kveldene dro vi inn til Puerto Viejo og vrikket skratten.


na ma jeg ga, men fortsettelse folger!!

Ingen kommentarer: