Ønsker dere alle sammen en ordentlig hyggelig og stemningsfull jul med lange, rolige dager fylt med hygge og familetradisjoner.

Her er det lite som minner om hjemme, noe som gjør at juleferingen blir hverken sår eller mangelfull. Den blir rett og slett bare annerledes - så annerledes at det ikke går ann å trekke sammenligninger. I kveld venter kalkun og riskrem og pakker og kos i leiligheten til foreldrene til Stine, en av Ida mange søte venninner her. Da blir det litt forledre til låns og merkelig familiestemning. Hihi. Dagen skal brukes til a slappe av. Har allrede sett "Tre nøtter til Askepott" på DVD, spist pepperkaker og grøt venter også. Har ringt hjem og ønsket god jul, og nå venter skype med pappa. Gleder meg til å høre kjente, blide stemmer. Farmor, Live, Bestemor, Bestefar, Runar.. alle. =)

Kos dere og ta vare på hverandre..! Klem fra meg

ORLANDO 13.12.08 - 02.01.09

Heisann og GOD JUL fra Commons Drive, Orlando, Florida, USA.

Vel fremme og hjertelig gjenforent med Ida Kristine og hennes nye hverdag her i Orlando. Drøye tre timer med fly, og jeg har skiftet miljø og kultur totalt. Helt utrolig. På vei over ble jeg mistenkeliggjort og offer for de merkeligste spørsmål av den grunn at jeg bor i Guatemala for øyeblikket. Hvorfor var jeg egentlig i Guatemala da!? Har jeg dyrket noen "sjeldne planter eller buskevekster" pa guatemalske gårder!? Hm. På flyplassen i Orlando ventet tre søte jenter, hvorav Ida kom byksende mot meg som en liten geitebukk. Jeg klemte den store boblejakka og vi delte en salt tåre. Kan bare forestille meg hvor overveldende det blir å se "alle" igjen... Eller bare mamma og Runar i februar. Fint blir det, i alle fall.

Vi kjørte av gårde i vår hvite, "snertne" leiebil og kruset langs de brede, amerikanske veiene. Bilen skal vi ha så lenge jeg er her, en nødvendighet om vi ønsker å oppleve noe av nevnverdig grad. Kollektiv transport er nemlig et fremmed begrep i Amerika, og det å bruke bein til annet enn gasspedalen er ukjent virksomhet. Avstandene mellom a og b er uansett for store til både amerikanske crocks og norske gore-tex, da tatt i betraktning av det ikke eksiterer hverken gangfelt eller fortau. Stakkars folk, her oppfordres man nærmest til inaktivitet (=fedme) og forurensing. Ser en klar kulturforskjell her fra Guatemala der folket sliter seg oppover bakke etter bakke med digre lass ved på den spede ryggen eller ganske enkelt bybildet: Det ER mennesker i gatene under den åpne himmel. Her lever man i husboksen og når man forflytter seg til kjøpesenterboksen eller andre venners bokser så bruker man bilboksen... Å leve livet sitt i en boks er å leve et fattig liv. (MEN - jeg generaliserer ikke hele dette kontintet, og vet at Florida står litt i særstilling bosatt at pensjonister med sokker i sandalene, Disney World-fantaster og solslikkere...)

Nå har jeg snart vært her en uke, og jeg må si at tiden har gått rasende fort (som alltid). Dette er nok mye grunnet av at jeg har fått dirkete innpass i en hverdag her, Ida og hennes venner sin hverdag, og dette gjør at dagene mine er ganske normale og ikke SÅ ferie-aktige fullstappet med ting-vi-må-se og ting-vi-må-gjøre. Vi har god tid, og tar det med knusende ro. Dessuten har ikke Orlando 1000 severdigheter, og det er bedre å fordele dem som finnes utover mine tre uker her. Et shoppingmall den ene dagen, "lagersalg" den andre, en Disneypark den neste, en fest kanskje.. Hittil har vi besøkt både Epcot, den største parken av de fire parkene her som norske paviljongen befinner seg i, samt Magic Kingdom med det berømte Disney-slottet som hovedattraksjon. Epcot er Ida arbeidsplass. Her jobber hun i skrivende stund pa "Kringla-bakeri" (!) der hun rusler rundt i bunad, steker vafler og selger...ja...kringler. Over nyttår venter jobb som servitør på den norske restauranten, og der vanker lomfuller av tips på enden av en arbeidsdag. Fyrverkeriet i Epcot er usedvanlig flott med rytmisk samspill til musikk og lysshow, samt en jordklode i bevegelse på den kunstige sjøen. Minnene fra jeg var her i år 2000 med pappa og Andreas er med meg hele tiden, jeg husker mye mer enn jeg trodde. Alt fra Minnie Mus-hårbørsten jeg kjøpte, sjokolade Epcot-kula med riskrem pappa spiste i "Norge" og pepperkaken jeg kunne male på, de gigantiske hamburgerne tenårings-Andreas fikk i seg, aircondition, grusomme Disney World-uniformer og gråtende unger som har gått seg bort. Alt er her fortsatt. Hadde bare ikke trodd jeg kom til å se det igjen - men her er jeg! Hihi.

Det er jul også pa "andre siden av dammen". Norsk jul. Det norske miljøet her er heller stort med mange Disney-arbeidere fra vårt vidstrakte land. Her går det i norsk stort sett hele tiden (sett bort fra min spansk med Ida meksikanske samboer Ariadna). Med Ikea og det supre supermarkedet Publix (ala Meny) oppdrives både brunost, Wasa knekkebrød, havregryn, pepperkaker og hva annet den norske folkesjelen måtte begjære. Her finnes både juleverksted med julemusikk, pepperkakehus, gløgg og rødvin, kakebaking av de mange slag, julepakker i posten (også så spent som jeg er!!!), juletre i huset der vi bor (i plastikk, vel og merke) og lange frokster/kveldsmater med alt pålegget på bordet, varmt brød, varme tekopper og varme smil. Og i dag skal jeg på "juledag" hos Sara (fra Tangen) med Marlene (fra Hamar) og nye bekjente. Hva nå enn det innebærer =) Juleaften skal feires i leiligheten (lånt for anledningen) til foreldre av Stine, Idas nære venninne her. Jeg har allrede blitt invitert til å forberede julemåltidet med a mor-Stine (og her finnes ribbe i kjøttdisken, visstnok). De blir ukjente foreldre til låns for oss alle i år, for de foreldreløse Ida, Helle og Ingeborg... (huff da). Jeg gleder meg! Dessuten skal vi spise risengrynsgrøt med mandel og marsipangrisd (takk mamma!). Julebrus finnnes her også - en meget givende og kreativ mor-Mari har sendt ymse juleprodukter fra hjemlandet, der i blant koriander på pose... Om ikke julestemingen jeg får er hel erkenorsk eller 100% ekte, så kommer den i alle fall snikende i nye former...

Ida jobber mye her, og jeg henger meg litt på hennes venner og hva nå enn de måtte finne på. De er svært så inkluderende og koselige! Ellers får jeg en del goder av å være venn av en innsider, deriblant gratis løping på tredemølla her pa Commons (området de bor på) - dog reglene her er latterlig strenge, og jeg alltid må ha en ledsager her. Tusen regler for alle tenklige tilfeller, restriksjon etter restriksjon, her går man på tå... En del shopping har det allerede blitt, og mer har jeg i vente. Mitt shoppingbegjær vokste seg gradvis større opp mot min avreisedag hit, og nå har det sprukket opp i et kjempe engasjement.. haha. Nye Nike-shox (brune med gammelrosa demper-kuler) til 50$, helsorte Converse, sportsBH, olabukse og skjørt, samt småtterier fra Disney World. Planlegger flere sportskjøp - lagerutsalg lønner seg!

Ellers planlegger vi en tur til Miami enten neste mandag og tirsdag eller samme dager uken etter (Ida har nemlig fast fri disse dagene). Nyttårsaften blir sannsynligvis feiret her i området med Idas nettverk, og vi håper begge hun ikke jobber sent... Man tar det som det kommer! Været her er kjøligere enn hva jeg er vant med, og bikinien ligger urørt nederst i sekken. Men sola skinner og de rare, langbeinte fuglene kvekker.. Snø hadde vært hyggelig da, om ikke malplassert.

God jul så lenge, og vær gode mot hverandre! Håper julebrev har kommet frem og at dere fortsetter å følge med på bloggen. Mer kommer...

Klem fra Ingeborg!

 

...forresten

i Orlando venter BRUNOST!!! (er a fa kjopt, slik en delikatesse)
na blir det jaggu meg jul og fedrelandsstemning likevel. Kanskje kan vi lage vafler ogsa!

Jeg er sa klar, sa klar!!!

Liten update...

Ingeborg har na juleferie, og kjeder seg littegranne i Antigua. Byen blir mer og mer fraflyttet fra hver uke, og hun vinker nok en gang farvel til mennesker hun har blitt glad i. Dro de ikke hjem til Thanksgiving, drar de helt sikkert hjem til jul. Heldigvis skal ogsa Ingeborg reise av sted for en stund, og det skjer lordag den 13ende desember, og en droy uke (Santa Lucia!). Tre uker hos Ida i Orlando med leiebil, sol og overdadig amerikansk jul blir et spennede og etterlengtet avbrekk fra noe som har blitt en hverdag i Guatemala. Det er utrolig hvordan det gar an a ga litt "lei" noe sa annerledes og nytt som dette livet er for Ingeborg, men likevel er det na blitt hverdag, og hverdagen gir med jevne mellomrom behov for avbrekk og ny stimulu.

Juleferie i Antigua akkurat na betyr ikke mer frivilligarbeid som laerer pa Nino Obrero de hun underviste tre femteklassinger (som hun savner litt na og haper hun ser neste ar!). Spansktimene pa sprakskolen opprettholdes fortsatt, og livet er vel ganske som for. Minus en handfull personer fra omgangskretsen, som Lachy (hvilket savn!!), Dorothy, Till, Rianne, Jeremy, Matt, Juliane (men hun kommer straks tilbake) og.. tja.. Mike som har flyttet til landsbyen Jocotenago pga pengemangel men som fremdeles dukker opp pa de mest utroligste tidspunkt med de mest utroligste historiene... NEI - etter jul kommer Antigua til a ha gjennomlevd en skikkelig utskifting av mennesker, og aerlig talt, det byr ikke Ingeborg i mot. Masse nye backpackere og sprakstudenter. Hun gleder seg til a studere mer pa APPE (om morgenene, som majoriteten gjor) intensivt i februar. Det venter slike ubersosiale tider igjen...

Sa forst:
- En uke til her. Denne helgen Monterrico pa Stillehavets kyst for andre gang med 6 jenter som reisefolge (litt sosialt likevel;). Blir intemsiv tanning og avslapping for flere av dem reiser hjem til vinterkledde aser i hendholdsvis Norge og North Carolina.

Deretter:
- Tre uker hos IDA-MIN i Orlando, 13 des til 02 januar neste ar (joss, et nytt ar!!!)

For sa...:
- a jobbe to uker i Flores, Peten (nord i Guatemala) med dyrevern.

Og deretter:
- bo en siste mnd i Antigua med to ukers jobbing pa Nino Obrero med spankundervisning 6 t i uken, samt to uker (11 dager) med KUN sprakskole 4 timer hver morgen for a intensivisere skikkelig og for a imponere et visst norsk ektepar som kommer pa besok...

og ENDELIG:
- kommer mamma og Runar den 11 og blir i snaue to uker (10-11 dager) for a bli guidet rundt av denne erfarne fastboende...

for a til slutt...:
- asvlutte det hele med ca 3 mnd backpacking fra Guatemala nedover Mellom-Amerikas vestkyst samt hele vestsiden av Sor-Amerika ned til Argentina med Agnes og Martine og alle de vi matte mote pa var vei..
Visjonene er klar, sa for vi se hvordan den endrer seg med tiden. Er apen for det meste, lar vinden blase meg i sin retning. Mye har allrede forandret seg, sa her er ingen grunn til a si BASTA BOM.

"Vamos a ver..." (som alltid) ((=vi far se...))

Og hjemme er det sno og juleforberedelser og husvask og baking og julebord og skiturer... =)

VOLCANO AGUA

Med sine 3766 meter over havet, ruver vulcano Agua stolt over min kjaereste by Antigua. Sist den var aktiv og sprutende var en gang pa 70-tallet - na sover de seirende fjellrevene oppe i selve krateret etter en slitsom spasertur fra landsbyen Santa Maria de Jesus som ligger i skjortet av vulkanen. Der oppe finnes faktisk i liten kirke samt stengen til et fotballmal. Vi krysser fingere for at lavaen et sted der i det dype, dype jordsmonn lar kratersamfunnet vaere i fred.

Akkurat na befinner jeg meg bak en av skjermene pa internettkafeen "La Fuente", men for fa timer siden var JEG en av dem som hilste ned til Antigua fra hoyt der oppe OVER skylaget. Utsikten der oppe var som ut av flyvinudet, sett bort fra den vitkige detalj at jeg faktisk befant meg utendors og var en del av denne utsikten...!

Fra begynnelsen. Agnes, Ingvild, Juliane og jeg reiste av sted sammen med vare to guider og venner Pato (hans kallenavn som betyr and..., med grunn!) og Josue. Med oss pa laget hadde vi ogsa to politimenn av det livlige slaget. Det er nodvenig og absolutt a foretrekke a hyre inn et par far turistpolitiet i byen. Ikke vits a ta sjanser nar akkurat denne vulkanen har vaert en av flere belastede risikosoner for noen ar tilbake. Dessuten var det tydelig at disse karene betydde hyggelig selskap ogsa. Pratsomme og hjelpsomme til det siste.

Shuttelen fraktet oss til Santa Maria de Jesus, og derfra startet var landevei med malet a bestige denne kjempen av en vulkan. Gjennomsnittsturisten bruker visstnok melom 6 og 7 timer pa a na toppen. Vi brukte 4 og en halv. Vi gikk i slalomsvinger oppover, men likevel var det bade bratt og slitsomt. Jeg er glad jeg er i god form. Juliane pa sin side erfarte det motsatte og sliter na med enda mer vonde og knakende knaer enn tideligere. Svetten rant bak en BUFF-kledd panne og mitt yndede ullundertoy. Temperaturen sank med metrene, og der oppe pa toppen viste gradestokken minus 10 C etter solnedgang. Ved det lille kartersamfunnet ble vi paspandert kakao og varme fra balet. Vi matte vente droye to timer for Juliane og hennes folgesvenner nadde toppen. Disse stakkarsene rakk det ikke for solnedgang, og matte klyve seg fram i morke med lommelykter... Nattens tilholdssted far absolutt av det interessante slaget. I Norge hadde dette aldri vaert mulig, da hadde doren til denne bygningen vaert merket med "ADVARSEL! HOYTSPENNING!!!" med las og sla om doren. Der oppe pa selveste toppunktet av vulkanen ligger nemlig en liten industrisone med koier, hoytspentledninger, kabler, durende maskiner og signal"tarn". Vi 8 sov inne i det mest hardtarbeidende rommet sammen med et dross av brakete maskiner og en en absolutt tilstedevaerende elektrisk straling... Pa en skitten og halvtorr isopormadrass med pappkartonger oppa, ordnet vi oss til med soveposer og raggsokker til knaerne. Utslitte og fornoyde sov vi alle mer eller mindre godt og hvilte ut til en ny dag med mer beinarbeid.

Soloppgang klokka 05:30 fra toppen av Agua der oppe over skyene var bade vakkert og stillferdig. Fra en av kantene pa toppen, tittet vi utover himmelen godt pakket inn i lunkne soveposer. Da solen viste ved sitt fulle fem (slik den alltid gjor over skylaget), begynte endelig luften a tines opp litt etter en FROSTnatt. Turen ned gikk lettere enn forventet, og hadde det ikke vaert for ca 2-timers venting totalt pa Juliane, hadde vi brukt 2 og en halv time (vi brukte over 4..). Luften var vanvittig frisk og god, og merkelig nok var det masse som minnet meg om hytta pa fjellet... KLETTLI i Guatemala... det er rart hvordan de nostalgiske assoiasjonene finner grunn for a spire. Frisk fjelluft og hostfarger blant de visne bladene. Dette var min host i ar - en dag med host er uansett 1000 ganger bedre enn null! jeg som trodde jeg hadde mistet den helt.

Na gleder jeg meg til skyene flytter litt pa seg, slik at jeg kan titte opp mot toppen av Agua med beina godt plantet pa Antiguas jord og tenke: DAEVEN, der har jeg jaggu meg vaert! Ikke minst skal dette sies hoyt, opptil flere ganger, nar mamma og Runar kommer. Sa stor og flott er den!

(se bilder)

Ymse...!

En kveld i Antigua. el calle de Arte...


1.november og Allehelgensdag = landsbyen Santiago og dragefestival (ala Drageloperen!!)
Jeremy, Ingeborg og Kelly


Halloween 31/10. Jeremy, meg som skummel sommerfugl/nattsvermer, Lachy og Matt pa La Celda, den lokale baren nede i gata


Halloween pa MITT oversosiale rom...!
f.v: Ingvild, Martine, Agnes, meg, Chanelle, Till
foran: Juliane, Lachy


Meg og Pedro, en guatemalsk going som er Martines flamme..! Pa den irske baren Reilly's (...)

Livstegn!

Jeg er i beste levende live, og det at jeg ikke har oppdatert bloggen pa en aldri sa stakket stund, er ganske enkelt fordi det er mye som skjer og jeg farter rundt.. Altsa - det er et godt tegn, fordi det betyr at jeg har det bra. Mer enn bra! jeg stortrives jo!

Lenger nede finner du nylig oppdaterte bilder som jeg endelig har fatt summet meg til a legge ut. Sa, selv om du kanskje har sett inlegget for, sa har du ikke sett bildene. Ta en kikk, jeg har masse fine bilder her na!! Ikke at det kan sammenlignes med virkeligheten, men det gir definitivt et godt hint.

Hjemme er det sno og vinter. Her er det sommer, og sa lenge solen er oppe (noe den er fra 7-18), sa er det bade skyfri himmel, en svak bris, tusen varme solstraler og shortsvaer. kan sammenlignes med en perfekt norsk sommer. Og natten derimot og etter solnedgang, sa kan det vaere naermest bitende kaldt. Jeg sover med 4 ulltepper og ved de kaldeste anledninger ogsa mitt kjaere ullundertoy fra bestemor og bestefar. Nar en lever pa hoyde med Galdhopiggen (ca), sa kan en vel ikke forvente annet. Men tross alt - vaert er upaklagelig. Endelig er regntiden(=vinter her) over, og det fryder meg!!!

Hverdag er absolutt innholdsrik, dog jeg har vaert syk med bade rar mage og influensa (na forskjolelse) i et par uker. I dag skal jeg tilbake til treningsstudioet og neste uke tilbake til salsatimer, for na er bade sinn og kropp drittlei av a vaere syk. Hosten sitter fortsatt i halsen, men akkurat na tror jeg det er mer usunt for meg a vaere inaktiv den det motsatte...! Hurra!

Frivilligarbeidet pa barneskolen Nino Obrero gar na bedre enn noen gang, og jeg er faktisk motivert til arbeide. Denne bedringne skyldes delvis at det na er ferieskole, og i disse dager har vi bare tre gutter(elever) i 5.klasse, min klasse. Det grunnes ogsa av at jeg na jobber sammen med Agnes (fra Norge og sot som bare det), og ingen andre. Vi planlegger pa kveldene, fordeler ansvar oss i mellom og moter opp forberedt pa skolen til vare egne timer med vart selvvalgte innhold. Det funker som bare det, og timene flyr av sted! Endelig!!!

Jeg tar fortsatt spansktimer med min sote laerer Beatriz pa APPE, sprakskolen 2 min unna huset mitt. 6 timer i uken gjor jeg dette, ellers studerer jeg pa egenhand med lekser og ved a leve dette spansktalende livet helt generelt.. Pa fredag, dvs i morgen, skal jeg begynner pa min siste verbtid . subjantivo (mener jeg den heter). Denne verbtiden inneholder alle de verbtidene jeg har laert for, bare i litt ny drakt... jeg kommer til a bli totalt forvirret, og forventer a bruke i alle fall 1 mnd pa bare dette. Men etter det skal jeg vaere en opplyst spanskstudent. jeg ma likevel innromme at spanskutviklingen min sinkes i stor grad av engelsk, mitt 1.sprak her.. Men jeg har tid, og jeg har motivasjon og jeg skal bli flytende...!!!

Jeg ma ogsa formidle at JEG ER SA GLAD FOR AT OBAMA VANT PA TIRSDAG! Det var stor stahai og hurramegrundt-steming ute pa byen, og jeg feiret med mine likesinnende amerikanske venner. Jeg er spent pa hva vi na trer inn i...!

Denne helgen skal jeg tilbake til Lago Atitlan til det eksakt samme stedet og samme hotellkomplekset for a spise 6-retters av ypperste klasse for 50-lappen. Misunn meg!!! Dit skal mamma og Runar i februar. Reiser sammen med Kelly, Jeremy og Matt, alle fra USA og alle godt inne i 20-ara, men alder er det ittno. Alle er vi unge sjeler med felles interesser.

Det kan ogsa nevnes at planene min har...enda en gang...forandret seg. Slik det ser ut na, kommer jeg ikke hjem 25 februar likevel. Skulle jeg fulgt magefolelsen og tatt beslutningen i dag (eller neste uke), noe jeg ikke ma eller skal, sa hadde dette vaert planen:
Reise som backpacker sammen med norske Agnes og Martine med utgangspunkt Guatemala og mal Argentina, dvs en rundt 3 mnd lang vei ned vestsiden av Mellom-Amerika og Sor-Amerika med forste stopp Jamaica og Cuba. Vi far se, men jeg har en gylden mulighet!!! Jeg er fri som en fugl om dagen med sa mye spennende foran meg, og det foles helt fantastisk, det ma jeg si.

Tar gjerne i mot hverdagshistorier fra hjemlandet ogsa. Merkelig a ga glipp av bade host og vinter... folkesjelen er litt opprort pga det, men finner fort sjelero!

Kos deg ihjel!

=)

LAGO ATITLAN (en helg i oktober)

Mitt lille nettverk (deler)

Chanelle

Ingeborg og hennes nye gitar!

Juliana, min samboer fra Tyskland (kun for 2 uker) med min gitar. Hun synges nesten som Joni Mitchell.

Lachy fra Australia, ogsa en samboer (for fire uker) med min gitar. Han har verdens torreste humor og er generelt bare herlig og positiv. Takk.

Mike fra Maryland (USA) som bor oppi i gaten var og gar pa skole med Chanelle, samt min sote nabo Rihanna fra Nederland.

MONTERRICO = et guatemalsk paradis

Wow!

Helgeturen til Monterrico og Guatemalas sorte kyststripe mot Stillehavet var mer enn fantastisk. Igjen traff vi spikeren pa hodet ved valget av reisemal - forrige gang var "natur-og-fysisk-aktivitet-koppen" tom, denne gangen var "sol-og-strand-og-fullstendig-avslappings-koppen" tom. Ogsa denne gangen ble behovs-koppen full. Monterrico ligger kun 2-3 timers biltur unna Antigua, og er et bade billig og enkelt reisemal.

De reisende:
Stefanie, min tyske samboer
Lachy, min australske samboer
Chanelle, min amerikanske samboer
Rafael, en fyr fra Brussel som likner mest pa en frosk
Jannique, tysk jente jeg i grunnen vet lite om