Livstegn!

Jeg er i beste levende live, og det at jeg ikke har oppdatert bloggen pa en aldri sa stakket stund, er ganske enkelt fordi det er mye som skjer og jeg farter rundt.. Altsa - det er et godt tegn, fordi det betyr at jeg har det bra. Mer enn bra! jeg stortrives jo!

Lenger nede finner du nylig oppdaterte bilder som jeg endelig har fatt summet meg til a legge ut. Sa, selv om du kanskje har sett inlegget for, sa har du ikke sett bildene. Ta en kikk, jeg har masse fine bilder her na!! Ikke at det kan sammenlignes med virkeligheten, men det gir definitivt et godt hint.

Hjemme er det sno og vinter. Her er det sommer, og sa lenge solen er oppe (noe den er fra 7-18), sa er det bade skyfri himmel, en svak bris, tusen varme solstraler og shortsvaer. kan sammenlignes med en perfekt norsk sommer. Og natten derimot og etter solnedgang, sa kan det vaere naermest bitende kaldt. Jeg sover med 4 ulltepper og ved de kaldeste anledninger ogsa mitt kjaere ullundertoy fra bestemor og bestefar. Nar en lever pa hoyde med Galdhopiggen (ca), sa kan en vel ikke forvente annet. Men tross alt - vaert er upaklagelig. Endelig er regntiden(=vinter her) over, og det fryder meg!!!

Hverdag er absolutt innholdsrik, dog jeg har vaert syk med bade rar mage og influensa (na forskjolelse) i et par uker. I dag skal jeg tilbake til treningsstudioet og neste uke tilbake til salsatimer, for na er bade sinn og kropp drittlei av a vaere syk. Hosten sitter fortsatt i halsen, men akkurat na tror jeg det er mer usunt for meg a vaere inaktiv den det motsatte...! Hurra!

Frivilligarbeidet pa barneskolen Nino Obrero gar na bedre enn noen gang, og jeg er faktisk motivert til arbeide. Denne bedringne skyldes delvis at det na er ferieskole, og i disse dager har vi bare tre gutter(elever) i 5.klasse, min klasse. Det grunnes ogsa av at jeg na jobber sammen med Agnes (fra Norge og sot som bare det), og ingen andre. Vi planlegger pa kveldene, fordeler ansvar oss i mellom og moter opp forberedt pa skolen til vare egne timer med vart selvvalgte innhold. Det funker som bare det, og timene flyr av sted! Endelig!!!

Jeg tar fortsatt spansktimer med min sote laerer Beatriz pa APPE, sprakskolen 2 min unna huset mitt. 6 timer i uken gjor jeg dette, ellers studerer jeg pa egenhand med lekser og ved a leve dette spansktalende livet helt generelt.. Pa fredag, dvs i morgen, skal jeg begynner pa min siste verbtid . subjantivo (mener jeg den heter). Denne verbtiden inneholder alle de verbtidene jeg har laert for, bare i litt ny drakt... jeg kommer til a bli totalt forvirret, og forventer a bruke i alle fall 1 mnd pa bare dette. Men etter det skal jeg vaere en opplyst spanskstudent. jeg ma likevel innromme at spanskutviklingen min sinkes i stor grad av engelsk, mitt 1.sprak her.. Men jeg har tid, og jeg har motivasjon og jeg skal bli flytende...!!!

Jeg ma ogsa formidle at JEG ER SA GLAD FOR AT OBAMA VANT PA TIRSDAG! Det var stor stahai og hurramegrundt-steming ute pa byen, og jeg feiret med mine likesinnende amerikanske venner. Jeg er spent pa hva vi na trer inn i...!

Denne helgen skal jeg tilbake til Lago Atitlan til det eksakt samme stedet og samme hotellkomplekset for a spise 6-retters av ypperste klasse for 50-lappen. Misunn meg!!! Dit skal mamma og Runar i februar. Reiser sammen med Kelly, Jeremy og Matt, alle fra USA og alle godt inne i 20-ara, men alder er det ittno. Alle er vi unge sjeler med felles interesser.

Det kan ogsa nevnes at planene min har...enda en gang...forandret seg. Slik det ser ut na, kommer jeg ikke hjem 25 februar likevel. Skulle jeg fulgt magefolelsen og tatt beslutningen i dag (eller neste uke), noe jeg ikke ma eller skal, sa hadde dette vaert planen:
Reise som backpacker sammen med norske Agnes og Martine med utgangspunkt Guatemala og mal Argentina, dvs en rundt 3 mnd lang vei ned vestsiden av Mellom-Amerika og Sor-Amerika med forste stopp Jamaica og Cuba. Vi far se, men jeg har en gylden mulighet!!! Jeg er fri som en fugl om dagen med sa mye spennende foran meg, og det foles helt fantastisk, det ma jeg si.

Tar gjerne i mot hverdagshistorier fra hjemlandet ogsa. Merkelig a ga glipp av bade host og vinter... folkesjelen er litt opprort pga det, men finner fort sjelero!

Kos deg ihjel!

=)