søndag 23. november 2008

VOLCANO AGUA





















Med sine 3766 meter over havet, ruver vulcano Agua stolt over min kjaereste by Antigua. Sist den var aktiv og sprutende var en gang pa 70-tallet - na sover de seirende fjellrevene oppe i selve krateret etter en slitsom spasertur fra landsbyen Santa Maria de Jesus som ligger i skjortet av vulkanen. Der oppe finnes faktisk i liten kirke samt stengen til et fotballmal. Vi krysser fingere for at lavaen et sted der i det dype, dype jordsmonn lar kratersamfunnet vaere i fred.

Akkurat na befinner jeg meg bak en av skjermene pa internettkafeen "La Fuente", men for fa timer siden var JEG en av dem som hilste ned til Antigua fra hoyt der oppe OVER skylaget. Utsikten der oppe var som ut av flyvinudet, sett bort fra den vitkige detalj at jeg faktisk befant meg utendors og var en del av denne utsikten...!

Fra begynnelsen. Agnes, Ingvild, Juliane og jeg reiste av sted sammen med vare to guider og venner Pato (hans kallenavn som betyr and..., med grunn!) og Josue. Med oss pa laget hadde vi ogsa to politimenn av det livlige slaget. Det er nodvenig og absolutt a foretrekke a hyre inn et par far turistpolitiet i byen. Ikke vits a ta sjanser nar akkurat denne vulkanen har vaert en av flere belastede risikosoner for noen ar tilbake. Dessuten var det tydelig at disse karene betydde hyggelig selskap ogsa. Pratsomme og hjelpsomme til det siste.

Shuttelen fraktet oss til Santa Maria de Jesus, og derfra startet var landevei med malet a bestige denne kjempen av en vulkan. Gjennomsnittsturisten bruker visstnok melom 6 og 7 timer pa a na toppen. Vi brukte 4 og en halv. Vi gikk i slalomsvinger oppover, men likevel var det bade bratt og slitsomt. Jeg er glad jeg er i god form. Juliane pa sin side erfarte det motsatte og sliter na med enda mer vonde og knakende knaer enn tideligere. Svetten rant bak en BUFF-kledd panne og mitt yndede ullundertoy. Temperaturen sank med metrene, og der oppe pa toppen viste gradestokken minus 10 C etter solnedgang. Ved det lille kartersamfunnet ble vi paspandert kakao og varme fra balet. Vi matte vente droye to timer for Juliane og hennes folgesvenner nadde toppen. Disse stakkarsene rakk det ikke for solnedgang, og matte klyve seg fram i morke med lommelykter... Nattens tilholdssted far absolutt av det interessante slaget. I Norge hadde dette aldri vaert mulig, da hadde doren til denne bygningen vaert merket med "ADVARSEL! HOYTSPENNING!!!" med las og sla om doren. Der oppe pa selveste toppunktet av vulkanen ligger nemlig en liten industrisone med koier, hoytspentledninger, kabler, durende maskiner og signal"tarn". Vi 8 sov inne i det mest hardtarbeidende rommet sammen med et dross av brakete maskiner og en en absolutt tilstedevaerende elektrisk straling... Pa en skitten og halvtorr isopormadrass med pappkartonger oppa, ordnet vi oss til med soveposer og raggsokker til knaerne. Utslitte og fornoyde sov vi alle mer eller mindre godt og hvilte ut til en ny dag med mer beinarbeid.

Soloppgang klokka 05:30 fra toppen av Agua der oppe over skyene var bade vakkert og stillferdig. Fra en av kantene pa toppen, tittet vi utover himmelen godt pakket inn i lunkne soveposer. Da solen viste ved sitt fulle fem (slik den alltid gjor over skylaget), begynte endelig luften a tines opp litt etter en FROSTnatt. Turen ned gikk lettere enn forventet, og hadde det ikke vaert for ca 2-timers venting totalt pa Juliane, hadde vi brukt 2 og en halv time (vi brukte over 4..). Luften var vanvittig frisk og god, og merkelig nok var det masse som minnet meg om hytta pa fjellet... KLETTLI i Guatemala... det er rart hvordan de nostalgiske assoiasjonene finner grunn for a spire. Frisk fjelluft og hostfarger blant de visne bladene. Dette var min host i ar - en dag med host er uansett 1000 ganger bedre enn null! jeg som trodde jeg hadde mistet den helt.

Na gleder jeg meg til skyene flytter litt pa seg, slik at jeg kan titte opp mot toppen av Agua med beina godt plantet pa Antiguas jord og tenke: DAEVEN, der har jeg jaggu meg vaert! Ikke minst skal dette sies hoyt, opptil flere ganger, nar mamma og Runar kommer. Sa stor og flott er den!

(se bilder)

Ingen kommentarer: