VOLCANO AGUA

Med sine 3766 meter over havet, ruver vulcano Agua stolt over min kjaereste by Antigua. Sist den var aktiv og sprutende var en gang pa 70-tallet - na sover de seirende fjellrevene oppe i selve krateret etter en slitsom spasertur fra landsbyen Santa Maria de Jesus som ligger i skjortet av vulkanen. Der oppe finnes faktisk i liten kirke samt stengen til et fotballmal. Vi krysser fingere for at lavaen et sted der i det dype, dype jordsmonn lar kratersamfunnet vaere i fred.

Akkurat na befinner jeg meg bak en av skjermene pa internettkafeen "La Fuente", men for fa timer siden var JEG en av dem som hilste ned til Antigua fra hoyt der oppe OVER skylaget. Utsikten der oppe var som ut av flyvinudet, sett bort fra den vitkige detalj at jeg faktisk befant meg utendors og var en del av denne utsikten...!

Fra begynnelsen. Agnes, Ingvild, Juliane og jeg reiste av sted sammen med vare to guider og venner Pato (hans kallenavn som betyr and..., med grunn!) og Josue. Med oss pa laget hadde vi ogsa to politimenn av det livlige slaget. Det er nodvenig og absolutt a foretrekke a hyre inn et par far turistpolitiet i byen. Ikke vits a ta sjanser nar akkurat denne vulkanen har vaert en av flere belastede risikosoner for noen ar tilbake. Dessuten var det tydelig at disse karene betydde hyggelig selskap ogsa. Pratsomme og hjelpsomme til det siste.

Shuttelen fraktet oss til Santa Maria de Jesus, og derfra startet var landevei med malet a bestige denne kjempen av en vulkan. Gjennomsnittsturisten bruker visstnok melom 6 og 7 timer pa a na toppen. Vi brukte 4 og en halv. Vi gikk i slalomsvinger oppover, men likevel var det bade bratt og slitsomt. Jeg er glad jeg er i god form. Juliane pa sin side erfarte det motsatte og sliter na med enda mer vonde og knakende knaer enn tideligere. Svetten rant bak en BUFF-kledd panne og mitt yndede ullundertoy. Temperaturen sank med metrene, og der oppe pa toppen viste gradestokken minus 10 C etter solnedgang. Ved det lille kartersamfunnet ble vi paspandert kakao og varme fra balet. Vi matte vente droye to timer for Juliane og hennes folgesvenner nadde toppen. Disse stakkarsene rakk det ikke for solnedgang, og matte klyve seg fram i morke med lommelykter... Nattens tilholdssted far absolutt av det interessante slaget. I Norge hadde dette aldri vaert mulig, da hadde doren til denne bygningen vaert merket med "ADVARSEL! HOYTSPENNING!!!" med las og sla om doren. Der oppe pa selveste toppunktet av vulkanen ligger nemlig en liten industrisone med koier, hoytspentledninger, kabler, durende maskiner og signal"tarn". Vi 8 sov inne i det mest hardtarbeidende rommet sammen med et dross av brakete maskiner og en en absolutt tilstedevaerende elektrisk straling... Pa en skitten og halvtorr isopormadrass med pappkartonger oppa, ordnet vi oss til med soveposer og raggsokker til knaerne. Utslitte og fornoyde sov vi alle mer eller mindre godt og hvilte ut til en ny dag med mer beinarbeid.

Soloppgang klokka 05:30 fra toppen av Agua der oppe over skyene var bade vakkert og stillferdig. Fra en av kantene pa toppen, tittet vi utover himmelen godt pakket inn i lunkne soveposer. Da solen viste ved sitt fulle fem (slik den alltid gjor over skylaget), begynte endelig luften a tines opp litt etter en FROSTnatt. Turen ned gikk lettere enn forventet, og hadde det ikke vaert for ca 2-timers venting totalt pa Juliane, hadde vi brukt 2 og en halv time (vi brukte over 4..). Luften var vanvittig frisk og god, og merkelig nok var det masse som minnet meg om hytta pa fjellet... KLETTLI i Guatemala... det er rart hvordan de nostalgiske assoiasjonene finner grunn for a spire. Frisk fjelluft og hostfarger blant de visne bladene. Dette var min host i ar - en dag med host er uansett 1000 ganger bedre enn null! jeg som trodde jeg hadde mistet den helt.

Na gleder jeg meg til skyene flytter litt pa seg, slik at jeg kan titte opp mot toppen av Agua med beina godt plantet pa Antiguas jord og tenke: DAEVEN, der har jeg jaggu meg vaert! Ikke minst skal dette sies hoyt, opptil flere ganger, nar mamma og Runar kommer. Sa stor og flott er den!

(se bilder)

Ymse...!

En kveld i Antigua. el calle de Arte...


1.november og Allehelgensdag = landsbyen Santiago og dragefestival (ala Drageloperen!!)
Jeremy, Ingeborg og Kelly


Halloween 31/10. Jeremy, meg som skummel sommerfugl/nattsvermer, Lachy og Matt pa La Celda, den lokale baren nede i gata


Halloween pa MITT oversosiale rom...!
f.v: Ingvild, Martine, Agnes, meg, Chanelle, Till
foran: Juliane, Lachy


Meg og Pedro, en guatemalsk going som er Martines flamme..! Pa den irske baren Reilly's (...)

Livstegn!

Jeg er i beste levende live, og det at jeg ikke har oppdatert bloggen pa en aldri sa stakket stund, er ganske enkelt fordi det er mye som skjer og jeg farter rundt.. Altsa - det er et godt tegn, fordi det betyr at jeg har det bra. Mer enn bra! jeg stortrives jo!

Lenger nede finner du nylig oppdaterte bilder som jeg endelig har fatt summet meg til a legge ut. Sa, selv om du kanskje har sett inlegget for, sa har du ikke sett bildene. Ta en kikk, jeg har masse fine bilder her na!! Ikke at det kan sammenlignes med virkeligheten, men det gir definitivt et godt hint.

Hjemme er det sno og vinter. Her er det sommer, og sa lenge solen er oppe (noe den er fra 7-18), sa er det bade skyfri himmel, en svak bris, tusen varme solstraler og shortsvaer. kan sammenlignes med en perfekt norsk sommer. Og natten derimot og etter solnedgang, sa kan det vaere naermest bitende kaldt. Jeg sover med 4 ulltepper og ved de kaldeste anledninger ogsa mitt kjaere ullundertoy fra bestemor og bestefar. Nar en lever pa hoyde med Galdhopiggen (ca), sa kan en vel ikke forvente annet. Men tross alt - vaert er upaklagelig. Endelig er regntiden(=vinter her) over, og det fryder meg!!!

Hverdag er absolutt innholdsrik, dog jeg har vaert syk med bade rar mage og influensa (na forskjolelse) i et par uker. I dag skal jeg tilbake til treningsstudioet og neste uke tilbake til salsatimer, for na er bade sinn og kropp drittlei av a vaere syk. Hosten sitter fortsatt i halsen, men akkurat na tror jeg det er mer usunt for meg a vaere inaktiv den det motsatte...! Hurra!

Frivilligarbeidet pa barneskolen Nino Obrero gar na bedre enn noen gang, og jeg er faktisk motivert til arbeide. Denne bedringne skyldes delvis at det na er ferieskole, og i disse dager har vi bare tre gutter(elever) i 5.klasse, min klasse. Det grunnes ogsa av at jeg na jobber sammen med Agnes (fra Norge og sot som bare det), og ingen andre. Vi planlegger pa kveldene, fordeler ansvar oss i mellom og moter opp forberedt pa skolen til vare egne timer med vart selvvalgte innhold. Det funker som bare det, og timene flyr av sted! Endelig!!!

Jeg tar fortsatt spansktimer med min sote laerer Beatriz pa APPE, sprakskolen 2 min unna huset mitt. 6 timer i uken gjor jeg dette, ellers studerer jeg pa egenhand med lekser og ved a leve dette spansktalende livet helt generelt.. Pa fredag, dvs i morgen, skal jeg begynner pa min siste verbtid . subjantivo (mener jeg den heter). Denne verbtiden inneholder alle de verbtidene jeg har laert for, bare i litt ny drakt... jeg kommer til a bli totalt forvirret, og forventer a bruke i alle fall 1 mnd pa bare dette. Men etter det skal jeg vaere en opplyst spanskstudent. jeg ma likevel innromme at spanskutviklingen min sinkes i stor grad av engelsk, mitt 1.sprak her.. Men jeg har tid, og jeg har motivasjon og jeg skal bli flytende...!!!

Jeg ma ogsa formidle at JEG ER SA GLAD FOR AT OBAMA VANT PA TIRSDAG! Det var stor stahai og hurramegrundt-steming ute pa byen, og jeg feiret med mine likesinnende amerikanske venner. Jeg er spent pa hva vi na trer inn i...!

Denne helgen skal jeg tilbake til Lago Atitlan til det eksakt samme stedet og samme hotellkomplekset for a spise 6-retters av ypperste klasse for 50-lappen. Misunn meg!!! Dit skal mamma og Runar i februar. Reiser sammen med Kelly, Jeremy og Matt, alle fra USA og alle godt inne i 20-ara, men alder er det ittno. Alle er vi unge sjeler med felles interesser.

Det kan ogsa nevnes at planene min har...enda en gang...forandret seg. Slik det ser ut na, kommer jeg ikke hjem 25 februar likevel. Skulle jeg fulgt magefolelsen og tatt beslutningen i dag (eller neste uke), noe jeg ikke ma eller skal, sa hadde dette vaert planen:
Reise som backpacker sammen med norske Agnes og Martine med utgangspunkt Guatemala og mal Argentina, dvs en rundt 3 mnd lang vei ned vestsiden av Mellom-Amerika og Sor-Amerika med forste stopp Jamaica og Cuba. Vi far se, men jeg har en gylden mulighet!!! Jeg er fri som en fugl om dagen med sa mye spennende foran meg, og det foles helt fantastisk, det ma jeg si.

Tar gjerne i mot hverdagshistorier fra hjemlandet ogsa. Merkelig a ga glipp av bade host og vinter... folkesjelen er litt opprort pga det, men finner fort sjelero!

Kos deg ihjel!

=)